Fakta Film AS er en bedrift i Røros kommune som driver med film- og videoproduksjon fra idé, planlegging og filming til  postproduksjon og salg av ferdig produkt.

Selskapet arbeider også med foto og grafisk arbeid, produksjon av nettsider og annen journalistisk virksomhet.

  1. Nils Kåre Nesvold blir født. Han starter sin karriere tidlig. Som ti-åring gir han ut sin første avis med aktuelle reportasjer fra i Ålen i Trøndelag – et karrierevalg han aldri har angret. Følg tidslinjen så får du vite mer om oss og vår historie.

  2. Marit Manfredsdotter blir født i Härjedalen en vakker septemberdag. Allerede som bitte liten jente brukte hun en liten formue på papir og penner – en vane som blitt en del av personligheten.

  3. Marit og Nils Kåre har tråkket i mange medieredaksjoner opp gjennom åra. Han har vært redaktør og daglig leder både i Fosna-Folket, Arbeidets Rett og Fjell-Ljom på Røros. I tillegg har han arbeidet 17 år i NRK som journalist, videoreporter, vaktsjef og administrasjonssjef. En periode var han også digitalredaktør i Nea Radio. Marit har arbeidet som redaktør for Grenseposten og kulturredaktør i Nea Radio. I mange år har hun vært frilansjournalist og fotograf for både magasiner og dagsaviser, både nasjonalt og internasjonalt.

  4. Dersom det ikke hadde vært for brødrene Auguste og Louis Lumiérè er det ikke sikkert vi har arbeidet med film. De to var filmens pionerer.

    I løpet av de 100 åra som har gått etter at de satte spaden i jorda for sin fotografiske virksomhet, har utviklinga vært formidabel. Fortsatt er forrige sekelets verdier om filmteknikk og fortellerstemme stort sett de samme som i filmens spede barndom.

    I 1883 bygde de en fabrikk for produksjon av fotografiske plater i Lyon. Den vokste og ble en av verdens største fabrikker for framstilling av fotografisk materiale. Brødrene ga en privat visning for en mindre samling tilskuere 22. mars 1895.

    Den første visninga for publikum ble holdt 28. desember 1895.  Denne dagen feires fortsatt som filmens egen bursdag. Filmvisningen ble holdt på Grand café i Paris.

    Men til tross for at brødrene Lumiérè var pionerer innen film, hadde de ingen stor tro på  filmen som medium. De mente at «kino var en innovasjon uten framtid» – takk og lov for at de tok feil.

  5. Fotografiet – det ultimate tidsvitnet

    Pioneren i sin sjanger – dokumentarfotoet – var Lewis Hine. Han brukte sitt kamera som verktøy for å sette søkelys på barnearbeid og arbeidernes vilkår i Amerika i det forrige århundre. Han var ikke velkommen på arbeidsplassene, men det tok han ikke hensyn til. For ham var det viktigste å belyse de reelle vilkårene folk levde under.

    Han er en av våre store forbilder fordi han bidrog til en forandring til det bedre for de menneskene han fanget gjennom sitt objektiv.

    Disse guttene er så små at de måtte klyve opp på maskina i fabrikken for å utføre arbeidet. Bildet er fra 1909.

  6. Dette året blir Marit Manfredsdotter redaktør for «Grenseposten» – ei avis som har sitt nedslagsfelt i Härjedalen på svensk- og Trøndelag på norsk side.

    Avisa hadde som mål å videreføre kulturarven mellom de både landene.

    I alle tider har det gått en jevn strøm av mennesker over grensa mellom Härjedalen og Røros-regionen, i felttog som i fredelig ærend. De mest dramatiske og omtalte grensepasseringene er forbundet med krig og ufred. De fleste vandringene har imidlertid skjedd i fredstid. Noen har vandret i kjærlighet og gjennom generasjoner gitt sterke slektsbånd og livslangt vennskap. Grenseovergangen er oftest brukt i forbindelse med  handel og håndverk.

    Grensetrafikken har gitt oss en felles kulturarv. Vi har mer som forener enn som skiller når det gjelder håndverkstradisjoner, musikk, billedkunst og litteratur. Langt på vei har vi utviklet en felles dialekt.

    Aldri har trafikken vært større enn i dag. Å ta turen over grensa er blitt dagligdags. Vi utveksler varer og tjenester i et omfang og tempo som er svimlende. Og alt tyder på at vi i så langt bare har sett starten.

    En nøkkel til å ta vare på denne felles kulturarven, og til å utvikle handelen over grensa, er en åpen, felles kommunikasjonskanal. Hittil har vi bare tatt famlende steg. Med en avis som GrensePosten var det et ønske å kunne etablere en varig kanal som kunne videreføre kulturarven og som kunne tilføre Røros-regionen og Härjedalen som handelsmarkeder nye dimensjoner.

    Å skille folk med en landgrense, som egentlig bare eksisterer gjennom lengdegrader og breddegrader, er et urimelig utgangspunkt, når sannheten ligger langt fra beslutningstakernes og karttegnernes bord. Her lever det stolte fjell–folket, totalt grenseløst.

    Bildet er tatt like før andra verdenskrig brøt ut. Kjøpmann Hedvall med egen butikk  i Funäsdalen tok med seg varer ut i felten. På grensa mellom Norge og Sverige møtte naboene fra vest opp for å fylle på sine lager.

    «Butikken i det fri» var en velbesøkt institusjon med handel en gang i uka. Senere skulle Konsum og Hedvall bytte på med hver sin uke. Bildet er fra 1936–1937.

    En eldre dame, som har bodd like innenfor grensa på norsk side, fortalte at hun spesielt mintes den blanda tørkede frukten som noe svært eksotisk på disse hamstringsturene. 

  7. Marit Manfredsdotter debuterte som forfatter i 2009. Hun har bakgrunn som journalist og redaktør. Mennesker og historie har gjennom hele livet interessert og fulgt forfatteren uansett hvor hun har vært i verden.

    Marit Manfredsdotter arbeider i tillegg som forfatter, fotograf og filmskaper. Hennes barndomsdal er den samme som Erik O. Lindblom vokste opp i over hundre år siden.

    Den første delen «Sista blicken bakåt», ble skrevet i Frankrike, del to i trilogien «Bortom sorgen saknad längtan » kom i 2011 og den avsluttende delen «Hitom himmel hitom helvete» kom i 2012.

    I 2018 ble bøkene oversatt til engelsk.

    I vår web-butikk får du bestilt ditt eksemplar.

  8. Fotoutstillingen «Vil du gifte deg med meg» handlet om fordommer og det å bli satt utenfor resten av samfunnet. Vernissasjen ble holdt på Dieselverkstaden i Stockholm etterfulgt av en vandreutstilling gjennom Sverige.

  9. Nils Kåre Nesvold tar over redaktørstolen i Arbeidets Rett.

  10. «Gubbkalendern Härjedalingar» – Objekt og original – får Marit Manfredsdotter som fotograf bak kameraet.

DEN SVART-HVITE SKJØNNHETEN

V i elsker duften av blekk mot det hvite arket. Og stumfilmens og fotografiets monokrome begynnelse har alltid fascinert oss. Det er på disse grunnpilarer vi bygger videre mot framtida, i grenselandet mellom sort og hvitt, mellom lys og mørke med selve livet som inspirasjon og medspiller. Vi har en solid bakgrunn og har arbeidet i mange store mediebedrifter. Følg tidslinjen ovenfor hvis du vil vite mer om oss.

50
ÅR
7842
PUBLISERTE ARTIKLER OG REPORTAGER
3250
KOPPER KAFFE
Har du en historie som fortjener å bli fortalt for verden?