Kjærligheten til det sort-hvite fotografiet og gamle fotoalbum


monochrome_black and white

Blokk

Copyright: Marit Manfredsdotter

Lys og mørke og skiftningene dem imellom 
har gjennom mange år vært min inspirasjon, 
mitt fluktsted og en kilde til kreativitet 
som aldri går tom.
Å få komme nær og 
fortelle de ekte historiene 
er min lidenskap.
Et fotografi fra tidligere generasjoner 
bevart i et fotoalbum gir oss ikke bare
vitenskap om tiden, det er et dokument over akkurat det øyeblikket, bevart for ettertiden.
Den gangen bildene kom i sort-hvitt,
var film dyrt, 
besøket hos fotografen var en høytidsstund. 
Sekundene var lange, å unngå å blunke var vanskelig.
Mørkerom, fikseringsveske og skyllebad var en tålmodighetsprøve.
Fotografens nysgjerrighet på resultatet 
var like stor som objektets.
 

En taggete kant rundt et gammel bilde, vakrere enn dette blir det ikke
Copyright: Marit Manfredsdotter

Den gangen fotografen sto 
bak sitt bokskamera i atelieret var 
teknikken og verktøyene langt fra allemannseie.
Den gangen fantes det både 
vakre og praktiske fotoalbum å kjøpe.
Bildene kunne fås i forskjellige formater, 
og rammen rundt varierte mellom rett 
og kantete, noen i fantastiske sikksakkmønster.
De små bildene hadde dårlig oppløsning 
sammenlignet mot dagens storformat.
Jeg kjente knapt noen på fotografiene, men de opptok min interesse likevel, i mange lange timer.
Og til tross for at fotografen ikke alltid var heldig med sitt håndverk, ble fotografiene 
oppbevart og behandlet som små skatter.
I dag er fotoalbumene 
byttet ut med upersonlige skyløsninger, 
tilbudet minimert til en skygge av fortidens glans.
De kjære familiebildene som velbrukt 
fortsatt kan ses i gamle fotoalbum 
er byttet ut med en digital, nesten bunnløs 
overflod av bilder som risikerer å bli etterlatt 
til sin skjebne langt utenfor rekkevidde til varsomme hender og nysgjerrige blikk.
Vi kan ta dusinvis av bilder i sekundet
med de beste kameraene.
Men verdsetter vi dem?
Hvem skal identifisere mennesker 
på et bilde om 50 år hvis ingen skriver ned 
navn og informasjon om dem?
Hvor skal den som leter bakover i historien 
finne nøklene til fortidens portal?
Og hva om vi mister passordet til de 
himmelske arkivene?
 
 
 
 

Portrettfotografiets storhet kan ses i mange gamle bilder fra det forrige århundret
Men hvem er kvinnen på bildet?

Jeg har ikke mange ønsker for de nye året.
Men måtte jeg sette mer pris på mine bilder, 
måtte jeg finne litt mer tid i hverdagen for å lime inn kjære minner som fanges av mitt Olympus Pen F, 
min mobil eller den gamle tro tjeneren Nikon.
Og måtte jeg komme på mange auksjoner 
der gamle fotoalbum fra 
svunne tiders fotografiske storhetstid finnes i auksjonskatalogen.
Jo da, jeg vet at det går an å sende inn bilder og få ferdige fotobøker, men de mangler noe. 
Kvaliteten. Proporsjonene. Strukturen i papiret.
Livet handler ikke alltid om å effektivisere, 
og masseprodusere.
Noen ganger kan det være fint å stoppe opp, 
reflektere over tider som aldri kommer tilbake
og se til at vi forvalter vår egen fotografiarv
på en ærverdig måte for ettertiden.

Bilde fra farmor og farfars gullbryllup 1959 der bordene sto duket ute i det fri
Copyright: Marit Manfredsdotter

En ubetalbar ro oppstår når det gamle albumet
kommer fram.
Tiden stopper litt opp.
Så la blyanten med sine grå streker skape enda mer 
mening til øyeblikk fanget 
gjennom kameraets linse
og forevige det, 
gjerne i et gammel 
fotoalbum.

Skriv en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *