
Kjærligheten til det sort-hvite fotografiet og gamle fotoalbum
monochrome_black and white
Blokk

Copyright: Marit Manfredsdotter
Lys og mørke og skiftningene dem imellom
har gjennom mange år vært min inspirasjon,
har gjennom mange år vært min inspirasjon,
mitt fluktsted og en kilde til kreativitet
som aldri går tom.
Å få komme nær og
fortelle de ekte historiene
er min lidenskap.
Et fotografi fra tidligere generasjoner
bevart i et fotoalbum gir oss ikke bare
vitenskap om tiden, det er et dokument over akkurat det øyeblikket, bevart for ettertiden.
Den gangen bildene kom i sort-hvitt,
var film dyrt,
besøket hos fotografen var en høytidsstund.
Sekundene var lange, å unngå å blunke var vanskelig.
Mørkerom, fikseringsveske og skyllebad var en tålmodighetsprøve.
Fotografens nysgjerrighet på resultatet
var like stor som objektets.
som aldri går tom.
Å få komme nær og
fortelle de ekte historiene
er min lidenskap.
Et fotografi fra tidligere generasjoner
bevart i et fotoalbum gir oss ikke bare
vitenskap om tiden, det er et dokument over akkurat det øyeblikket, bevart for ettertiden.
Den gangen bildene kom i sort-hvitt,
var film dyrt,
besøket hos fotografen var en høytidsstund.
Sekundene var lange, å unngå å blunke var vanskelig.
Mørkerom, fikseringsveske og skyllebad var en tålmodighetsprøve.
Fotografens nysgjerrighet på resultatet
var like stor som objektets.



En taggete kant rundt et gammel bilde, vakrere enn dette blir det ikke
Copyright: Marit Manfredsdotter
Den gangen fotografen sto
bak sitt bokskamera i atelieret var
teknikken og verktøyene langt fra allemannseie.
Den gangen fantes det både
vakre og praktiske fotoalbum å kjøpe.
Bildene kunne fås i forskjellige formater,
og rammen rundt varierte mellom rett
og kantete, noen i fantastiske sikksakkmønster.
De små bildene hadde dårlig oppløsning
sammenlignet mot dagens storformat.
Jeg kjente knapt noen på fotografiene, men de opptok min interesse likevel, i mange lange timer.
Og til tross for at fotografen ikke alltid var heldig med sitt håndverk, ble fotografiene
oppbevart og behandlet som små skatter.
I dag er fotoalbumene
byttet ut med upersonlige skyløsninger,
tilbudet minimert til en skygge av fortidens glans.
De kjære familiebildene som velbrukt
fortsatt kan ses i gamle fotoalbum
er byttet ut med en digital, nesten bunnløs
overflod av bilder som risikerer å bli etterlatt
til sin skjebne langt utenfor rekkevidde til varsomme hender og nysgjerrige blikk.
Vi kan ta dusinvis av bilder i sekundet
med de beste kameraene.
Men verdsetter vi dem?
Hvem skal identifisere mennesker
på et bilde om 50 år hvis ingen skriver ned
navn og informasjon om dem?
Hvor skal den som leter bakover i historien
finne nøklene til fortidens portal?
Og hva om vi mister passordet til de
himmelske arkivene?



Portrettfotografiets storhet kan ses i mange gamle bilder fra det forrige århundret
Men hvem er kvinnen på bildet?
Jeg har ikke mange ønsker for de nye året.
Men måtte jeg sette mer pris på mine bilder,
måtte jeg finne litt mer tid i hverdagen for å lime inn kjære minner som fanges av mitt Olympus Pen F,
min mobil eller den gamle tro tjeneren Nikon.
Og måtte jeg komme på mange auksjoner
der gamle fotoalbum fra
svunne tiders fotografiske storhetstid finnes i auksjonskatalogen.
Jo da, jeg vet at det går an å sende inn bilder og få ferdige fotobøker, men de mangler noe.
Kvaliteten. Proporsjonene. Strukturen i papiret.
Livet handler ikke alltid om å effektivisere,
og masseprodusere.
Noen ganger kan det være fint å stoppe opp,
reflektere over tider som aldri kommer tilbake
og se til at vi forvalter vår egen fotografiarv
på en ærverdig måte for ettertiden.



Bilde fra farmor og farfars gullbryllup 1959 der bordene sto duket ute i det fri
Copyright: Marit Manfredsdotter
En ubetalbar ro oppstår når det gamle albumet
kommer fram.
Tiden stopper litt opp.
Så la blyanten med sine grå streker skape enda mer
mening til øyeblikk fanget
gjennom kameraets linse
og forevige det,
gjerne i et gammel
fotoalbum.