Ildsjelen på Sandneset

Det finnes to typer mennesker, de som konstant roper på oppmerksomhet og de som virker i det stille. Jan Morten Sandnes fra Glåmos hører til den siste kategorien.


Når de første tynne solstrålene leker i vinduskarmen og almanakken viser februar, kjører Jan Morten Sandnes over Aursunden med Lynxen for å preparere spor til lasskjørerne som snart kommer fra Tydal på vei til Martnan.

– Jeg fikk spørsmål av Oddmund Dyrhaug fra Tydal for 12-13 år siden om kjørelaget kunne få stoppe på gården for å vanne hester og hvile ei stund på etappen mellom Kokkvollen og Olavsgruva. Det spørsmålet var det lett å svare ja på, sier Sandnes samtidig som han spaner ut over sjøen gjennom stuevinduet.

Slektsgården på Sandneset er hans plass på jorda. Sjøen ble flittig brukt som badekar sist sommer, og fiskekroken fikk seg en dupp iblant for å fange en og annen fisk til middag.


Jan Morten Sandnes mistet sin samboer i sykdom for noen år siden. Nå lever han alene.

– Det blir tomt når den man har levd med i mange år blir borte. Derfor er besøk av forbøndene kjærkomment. Det er viktig at det skjer noe i bygda, og kan jeg bidra, gjør jeg det med glede, sier han.

Jan Morten Sandnes og reiser seg fra bordet. Han må ut for å ta imot fôrbøndene som nærmer seg gården fra nord ute på isen.

Skriv en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *