Laster opp...

Refleksjon fra en vinduskarm

Marit Sandnes (88) har levd et langt liv, men noen martnaskjerring
ble hun aldri. Gjennom vinduet på sykehjemmet går minnene
tilbake til gamle dager da fôrbøndene kjører forbi med sine hester på vei
til Rørosmartnan.

 

Det lukter hest, svette og bålkaffe. I korridoren danser tørrgraset
til toner fra en torader som en av fôrbøndene har dratt med seg inn
på sykehjemmet. Første parkett ved vinduet i andre etasje er fullsatt,
og det er trangt og intimt.
Martnan er i gang – også på Røros sykehjem.

 

Marit Sandnes (88) er en av beboerne på sykehjemmet.
Hun minnes fôrbøndene fra Tydal som kom til Kokkvollen og stallet
inn hestene sine i nabogården der fjøset sto tomt og plassen var god.
Da ble det liv i bygda.

 

– Men jeg har aldri vært noen martnaskjerring.
Jeg har bare vært på martnasdansen to ganger, sier Marit Sandnes,
til tross for at hun vært glad i å danse pols.

 

– Jeg vokste opp på Stugudal, men jeg har levd hele mitt
voksne liv ved Aursunden.
Der var det stille og fredelig, avslutter hun.

 

 

Vil du møte fler mennesker som vi fått gleden av å intervjuer? Klikke her